Stress, empatisvikt og tendenser mot dumhet. Og joda, mangfold.

Jakob Sverre Løvstad

CTO, Seema

30. april 2025

I denne voksende sagaen om hvordan vi behandler de som er annerledes, er påvirkning av stress nok en faktor som virker å forverre situasjonen. Dette er kanskje spesielt viktig siden de fleste vi snakker med gjennom vårt eget arbeid i faget, er mennesker med over snittet mye å gjøre i jobbhverdagen.

For å ta delen med empati først, har det vært ganske mange eksperimenter på dette i sosialpsykologien. Men jeg synes det såkalte «Barmhjertige Samaritan»-eksperimentet av Darley og Batson, publisert i 1973, veldig godt illustrerer hovedpoenget. Helt kort fortalt så man på 67 prestestudenter som alle sammen skulle komme seg til et rom for å forelese om den barmhjertige samaritan (Lukas 10:25-37 for de som ikke er kjent med historien).

Oppsettet var slik at noen av studentene fikk veldig god tid, andre veldig dårlig tid, for å komme seg til sin presentasjon. På veien til rommet der de skulle forelese lå en person, en skuespiller, som tilsynelatende var ille tilredt og trengte hjelp. Det man da så, var at 10% av de som hadde dårlig tid mot 63% av de med god tid, stoppet for å hjelpe til. Morsomt nok viser det seg fra forsøksnotatene at enkelte av de med dårlig tid også hoppet over han som lå der for å skynde seg til rommet og fortelle om viktigheten av å være et altruistisk menneske.

Så har man selvsagt gjort mange andre avarter av dette eksperimentet i ettertid, men jeg synes fortsatt det opprinnelige står seg godt for å illustrere at vi ikke akkurat blir bedre mennesker av å ha lite tid og kjenne kaldsvetten nedover ryggen.

I tillegg virker også stress å ha en negativ påvirkning på ytelse under intelligenstester. Man ser da på selvrapportert stress så vel som fysiske målinger (eksempelvis kortisol i spyttet), og hva påvirkningen blir på prestasjon i topplokket. Det er litt blandet akkurat hvilke komponenter av IQ’en som blir dårligere avhengig av hvordan man måler stress/uro og hvilke testbatterier for intelligens man faktisk har «utsatt» deltagerne for, men den negative effekten er der. Ikke at man faktisk blir dummere av stress (med mindre kortisol er der over veldig lang tid), men ytelsen er nede så lenge stresset er tilstede i høy nok grad.

Så kort oppsummert: Stress, i høye nok mengder, gjør gjerne at man har mindre empatisk og dummere atferd. Dette har selvsagt mye å si for hvordan det går generelt (jamfør å komme hjem til familie, eller møte venner, etter en skikkelig helvetesdag på jobb), men det blir ekstra problematisk når man skal relatere til, forstå, hjelpe (og så videre) de som er fremmede for oss selv.

Mangoldsarbeid er sånn sett også litt avhengig av å få ned pulsen. Pluss at man som regel lever litt lenger, så dette vinner alle på.