Sosiale hierarkier og mangfold

Jakob Sverre Løvstad

CTO, Seema

16. april 2025

Dagens program i serien «Snutter fra Sosialpsykologi» (TM) handler om sosial dominansteori («Social Dominance Theory»; SDT), en tanke med tilhørende empiri som først så dagens lys i 1992 i regi av psykologiforskerne Jim Sidanius, Erik Devereux, og Felicia Pratto.

Den helt grunnleggende observasjonen her er at mennesker organiserer seg i hierarkier, akkurat som andre pattedyr oftest gjør, og at tendensen er noe veldig grunnleggende ved oss som et sosialt vesen. Når man ser på organisasjonskart og samfunnsstruktur, selv i vårt selverklærte «flate Norge», så er det tydelig at vi har hierarkier hele veien.

Det SDT-gjengen kom opp med som et utgangspunkt til å forske på fenomenet, var en skala for å måle i hvor stor grad folk hadde en orientering mot slike hierarkier, kalt sosial dominansorientering («Social Dominance Orientation»; SDO). Denne skalaen er såpass interessant at jeg like godt inkluderer den i sin helhetlige form (man skårer da i hvilken grad man er enig i hvert punkt):

SDO-6

1. Some groups of people are just more worthy than others.
2. In getting what you want, it is sometimes necessary to use force against other groups.
3. It’s OK if some groups have more of a chance in life than others.
4. To get ahead in life, it is sometimes necessary to step on other groups.
5. If certain groups stayed in their place, we would have fewer problems.
6. It’s probably a good thing that certain groups are at the top and other groups are at the bottom.
7. Inferior groups should stay in their place.
8. Sometimes other groups must be kept in their place.
9. It would be good if groups could be equal. (reverse-scored)
10. Group equality should be our ideal. (reverse-scored)
11. All groups should be given an equal chance in life. (reverse-scored)
12. We should do what we can to equalize conditions for different groups. (reverse-scored)
13. Increased social equality is beneficial to society. (reverse-scored)
14. We would have fewer problems if we treated people more equally. (reverse-scored)
15. We should strive to make incomes as equal as possible. (reverse-scored)
16. No group should dominate in society. (reverse-scored)

I forlengelse er en viktig begrunnelse til at vi organiserer oss i hierarkier at det handler om ressurser. Man kan tenke seg at en valgt oppdeling av samfunnet i grupper med høyere eller lavere status primært handler om en konkurranse om økonomi i ordets bredeste betydning (tilgang til livets goder, så å si). Og slik er det jo rent objektivt gjerne: Ledergruppen, uansett om det er i en skoleklasse eller en organisasjon eller i et land, har som regel tilgang til mer av alt. Til misunnelse for de som ikke er i det gode selskap.

I forlengelse beskriver SDT en rekke narrativer eller myter som vi bruker til å rettferdiggjøre strukturelle forskjeller – slik som karma, at rikdom alltid kommer fra hardt arbeid, at et presteskap er berettiget sine fordeler i funksjon av å være guddommelige, at mer ansvar skal betales for, at en viss samfunnsgruppe er særlig flink og fortjener mer, og så videre.

Et eksempel vi vet rammer spesielt mangfold i Norge (og mye av vesten), er såkalte paternalistiske myter: At de dominante gruppene er de som tjener og bygger samfunnet, imens minoriteter skal passes på mye likt slik man passer på barn (derav «paternalistisk»). Dette vil i praksis si at vi gjerne hjelper de med mangfold ut ifra et sympatinarrativ: Vi er så «snille» som tar imot forskjellige grupper og gir dem støtte, men vi gir ikke tilgang til å stige i gradene. Klassiske eksempler er organisasjoner som hevder stort mangfold, men hvor samtlige av «de andre» jobber på gulvet heller enn i lederstillinger eller faglig sentrale roller. Eller når man gir mat og husly til flyktninger, men ikke sørger for en god inngang til arbeidsliv og godkjenning av utdanning fra hjemlandet. Altså litt «velkommen til oss, men kjenn din plass».

En del av historien er selvsagt også sensitivitet for ressurstilgang – altså konteksten man befinner seg i og rikdommen der. Om det er overflod, vil som regel effektene av SDT være noe mindre. Men i dagens samfunn med økende ressursknapphet globalt, krig i viktige matproduserende land og så videre, vil vi nok være i større grad enn før opptatt av hierarkier og at nettopp vår inngruppe befinner seg så høyt som mulig – på bekostning av hva enn vi definerer som utgruppene. Og interessant nok kan vi også da anse bærekraft og klimautfordringer som et tema knyttet til mangfold – noe kanskje ikke alle har tenkt så nøye over (før nå, da).

Litt mørkt, men veldig interessant.