Flere av deltakerne på våre kurs og workshops jobber i mannsdominerte organisasjoner innen bygg og anlegg, finans og elektro. Bransjer med få kvinnelige partnere, toppledere og fagarbeidere. Samtidig har de ett felles mål; å lykkes som mangfoldsledere.
Den eneste jenta i klassen og på arbeidsplassen
Vi vet at et fåtall jenter tar fagbrev i elektrofag, bygg- og anleggsteknikk, teknologi- og industrifag og maritime fag, for å nevne noen. Når jenter velger utradisjonelle utdanninger blir de en minoritet i klassen og senere i organisasjonen de jobber i. Generelt blir man som minoritet ofte sett på̊ som en representant for sin gruppe, eller sitt kjønn.
I NOU,2019:19 Jenterom, gutterom og mulighetsrom, hevdes det at elever som velger et utradisjonelt utdanningsprogram har høyere sannsynlighet for frafall i videregående opplæring. En av grunnene til dette er at; elever som velger utradisjonelt blir ofte minoriteter i sin egen klasse og kan da være i en utsatt posisjon. Etter at jentene har fullført sin utdanning og fått fagbrevet, er de fortsatt en minoritet i bransjen. De aller fleste som velger utradisjonell utdanning er fornøyde med både faget og klassemiljøet. Samtidig opplever en del jenter diskriminering i klassen og i arbeidslivet.
Det er dokumentert at det å være i gruppen som utgjør under 20 prosent på arbeidsplassen ikke har reell påvirkning på̊ kulturen de er en del av. I mange tilfeller kommer de faglige kvalifikasjonene og prestasjonene i skyggen av egenskaper, holdninger og meninger individet (minoriteten) blir tillagt. Dermed blir det lite rom for feilskjær, og man må̊ prestere ekstra godt for å få anerkjennelse. Derfor er det viktig at lærere og ledere i lærebedrifter har kjennskap til hvordan makt og privilegier kommer til uttrykk gjennom synlige og usynlige strukturer og systemer i utdanningsinstitusjonene og bedriftene.
Karrieremuligheter og begrunnelser
Kvinner utgjør halvparten av Norges befolkning og dermed halvparten av potensialet i samfunnet. Kvinnene er like viktige for verdiskaping, innovasjon, bærekraftig utvikling og samfunnsbygging som mennene. Et kjønnslikestilt nærings- og arbeidsliv handler ikke om representasjon og kjønnsbalanse, men om anstendige arbeidsforhold og likeverdige muligheter for alle.
I Norge er det bred enighet om at alle skal ha de samme mulighetene i livet. Vi vet at dyktighet ikke er korrelert med kjønn, hudfarge, religion eller seksuell legning. Det er et faktum at organisasjoner som vil ha tak i de beste hodene må rekruttere fra samfunnet i sin helhet, ikke bare deler av det.
Jenter som velger utradisjonelle utdanningsveier, som for eksempel VG2 Fiske og fangst, gjør dette fordi de ønsker å jobbe i fiskerinæringen. Utdannelsen, og på sikt yrket, blir en viktig del av deres identitet og livsstil. Da er det essensielt at ledere og bransjen generelt har inngående forståelse for hvordan sjargong, karrierefremmende atferd og andre arbeidsforhold utviklet av menn og for menn påvirker kvinner.
Likestilling forutsetter mangfoldsledelse
I januar i år sendte næringsminister Jan Christian Vestre, likestillingsminister Anette Trettebergstuen, og NHO president Svein Tore Holsether en høring med forslag til tiltak som skal bidra til Bedre kjønnsbalanse i ledelsen i norske selskaper. Et av forslagene er å innføre en sertifiseringsordning for mangfoldsledelse. Ledelsessystem for mangfold (NS 11201:2018) er et rammeverk for å oppnå økt verdiskaping gjennom økt likestilling, inkludering og mangfold i arbeidslivet. Norsk sertifisering er det eneste organet i verden som utsteder nasjonalt og internasjonalt akkreditert sertifikat i mangfoldsledelse.
Tiden for tallfesting og representasjon er over. Skal vi oppnå bedre kjønnsbalanse i arbeidslivet er god mangfoldsledelse en forutsetning. Dyktige mangfoldsledere jobber systematisk og strategisk for å skape en inkluderende kultur hvor alle føler psykologisk trygghet, tør å være seg selv og bruke det de har av kunnskap og kompetanse. Denne måten å lede på vil ikke bare bidra til økt verdiskaping i den enkelte organisasjon, det vil gagne arbeidslivet og samfunnet i sin helhet.
